Hvor kraftig helseutgiftene egentlig øker, kommer litt an på hvilke helseutgifter vi regner med, og hva vi ser helseutgiftene i forhold til. Helseutgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) er redusert fra 10 % i 2003 til 8,7 % i 2006. Samtidig er andelen av helseutgiftene som brukes til sykehustjenester, legetjenester mv. samt medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler, redusert både siden 1997 og siden 2003.

Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte vi i  Norge i 2007 203,4 milliarder kroner på helse (1), et tall som også er gjengitt i statsbudsjettet for 2009. Dette inkluderer både investeringene og den private andelen av finansieringen. Investeringer til helseformål utgjorde 12,9 milliarder kroner (6,3 % av de totale helseutgiftene). De private helseutgiftene utgjorde 32,6 milliarder kroner (16 % av de totale helseutgiftene).

Reduksjon i helseutgiftene
Helseutgiftenes andel av BNP sier noe om hvor stor andel av ressursene som brukes på helse i et land, og anvendes ofte i internasjonale sammenligninger. De totale helseutgiftene utgjorde i 2003 10,0 % av BNP, men ble redusert hvert år fra 2003 til 2006, slik at andelen av BNP var redusert til 8,7 % i 2006 (1). Noe av forklaringen er sterk vekst i BNP blant annet som følge av økte oljeinntekter. Men selv om vi holder oljeinntektene utenfor og ser på de totale helseutgiftene som andel av BNP i Fastlands-Norge, var det likevel en reduksjon i helseutgiftene, fra 12,5 % i 2003 til 11,9 % i 2006. I tallene for 2007 utgjør andelen av BNP 8,9 % og andelen av BNP i Fastlands-Norge er uendret på 11,9 % (1). Både tallene for 2006 og for 2007 er foreløpige.

Norge er nå falt ned til en 14. plass blant OECD-landene mht. andel av BNP som brukes på helse, etter at denne andelen har falt fra 10 % i 2003 til 8,7 % i 2006 (2). Norge har de senere årene falt betydelig på denne rangeringen. Helseutgiftenes andel av BNP er i Norge nå på omtrent samme nivå som i Danmark og Sverige (1, 2).

Derimot er det en viss vekst i helseutgiftene totalt sett, regnet i faste kroner per innbygger. Da var det en økning i totale helseutgifter regnet i faste 2000-priser per innbygger fra 31 345 kroner i 2003 til 33 537 kroner i 2007 (1), en vekst på 7 % i løpet av fire år.

Beskjeden vekst
Men dersom vi avgrenser til å se på postene sykehustjenester, legetjenester mv. samt medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler, er de tilsvarende tallene 20 074 kroner i 2003 og 21 095 kroner i 2007. Dette er en vekst på bare 5,1 % i løpet av fire år, eller litt over 1,2 % per år. Dette må sies å være en ganske beskjeden vekst. Dersom vi ser på utviklingen i disse tallene helt fra 1997 til 2007, er det en vekst på 27,4 % de siste ti år, noe som tilsvarer mindre enn 2,5 % per år i økning. Dette er også en ganske svak økning sett i forhold til personelløkningen og antatt reallønnsvekst i helsevesenet. Tatt i betraktning at personelløkningen har vært meget betydelig de siste ti årene, kan dette bety at reallønnsveksten i helsevesenet har vært forholdsvis svak, eller at andre kostnader har økt mindre enn personellkostnadene. Det dreier seg trolig om en kombinasjon av disse to faktorene.

Selv om statsbudsjettet for 2009 på mange områder kan virke ekspansivt, er helsebudsjettet neppe ekspansivt nok til å bringe helseutgiftenes andel av BNP i Fastlands-Norge opp til høyere nivå enn i 2003. Helseutgiftene i 2009 fortsatt vil trolig fortsatt ligge under nivået fra 2003 i forhold til BNP totalt sett. For å komme tilbake til 2003-nivået mht. helseutgiftenes andel av BNP, vil det være behov for ekspansive helsebudsjetter flere år på rad. Men slike ting avhenger også av en rekke andre faktorer enn statsbudsjettet alene.

Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie gir størst vekst
Andelen av helseutgiftene som brukes til sykehustjenester, legetjenester mv. samt medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler, er redusert fra 67,3 % i 1997 til 62,9 % i 2007. Det er altså ikke disse store "legebudsjettpostene" som bidrar aller sterkest til den nominelle veksten i helseutgiftene. Det er det derimot sykehjemstjenester og hjemmesykepleie som gjør.

Pga. usikkerheten i kommuneregnskapene som dette er basert på, kan vi ikke se bort fra at vi for Norge regner med mer enn det som skal regnes som helseutgifter i forhold til enkelte av de landene som vi sammenligner oss med (aldershjem, omsorgstjenester og hjemmehjelp er ikke helseutgifter, men kan ofte bli rapportert sammen med sykehjemstjenester og hjemmesykepleie).

  1. Statistisk Sentralbyrås Helseregnskap 1997- 2007 
  2. OECD Health Data 2008